 |
Svartvalnøtt - Juglans nigra
| Navn | Svartvalnøtt |
| Latinsk navn | Juglans nigra |
| Familie | Valnøttfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS13 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SS |
| Frø | Utsolgt |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Tre som blir opptil 20 meter høyt og 20 meter vidt. Hurtigvoksende. Noen sorter kan danne nøtter etter 4-5 år. Fra frø tar det 6-8 år før svartvalnøtt danner nøtter. Frø fra sorter har potensiale til å bli like bra som modertreet siden svartvalnøtt er lite kultivert. Avlingene er ikke like store som hos valnøtt. Kan høstes når de faller på bakken. Tørkede nøtter kan lagres i ett år. Trenger relativt god og lang sommer for at nøttene skal modnes tilstrekkelig her i nord. Valnøtt trær utskiller et kjemikalie både via røtter og blader som virker veksthemmende på svært mange planter - spesielt på epletrær og medlemmer av bønne- og tomatfamilien. Valnøtter trenger ekstremt mye næring for å gi avlinger, slik at nitrogenbindende og mineraloppsamlende vekster er viktige å samplante med valnøtt trær. Svartvalnøtt må plantes ut i ung alder siden den har pålerøtter som tåler rotforstyrrelser dårlig. Svartvalnøtt trær kan ikke stå alt for vindutsatt.
Formering av svartvalnøtt
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Spirer i mørket.
Kan lagres i kjøleskap i lukket plastikkpose i ca 1 år. Trenger litt fukt for å ikke tørke ut. Ferske frø ligger ikke i dvale. Beskytt mot gnagere og fugler. Beskytt frøplanter mot kulde første 2 vintre.
Poding:Pisk og tunge. 2-3 år gamle frøplanter benyttes som grunnstamme for kultivarer. Holdes i dvale inntil 7-10 dager før poding. Benytt en podekvist som er litt tynnere enn grunnstammen, for å lykkes bedre med sammenfallet mellom kambiumlagene.
Svartvalnøtt sorter
Bicentennial: Store nøtter. Lett å fjerne skall. Hardfør.Emma K: Store nøtter med tynt skall. Store avlinger.
Thomas: Store nøtter med tynt skall. God smak.
Weschke: Store årlige avlinger.
Beskjæring av svartvalnøtt
Utvikler narturlig en sentral leder som gir den en pyramidisk form når det er ungt. Får en stor krone i voksen alder med nedre greiner som nær sveiper bakken. Beskjæres fra midtsommer til tidlig vinter. Aldri på seinvinteren eller våren fordi den blør mye. Trenes som en standard sentral leder i ung alder. Det er viktig at sideskudd fra hovedstammen fjernes i ung alder for å unngå hulrom og andre stammedeformasjoner. Etablerte trær beskjæres minimalt.
Skadeinsekter og sykdommer på svartvalnøtt
Valnøttgallmidd - Aceria tristriata: Forårsaker avlange gulgrønne opphøyninger på bladenes overside. Bladundersiden får gråaktige fordypninger. Angrep har lite å si for treets utvikling.
Valnøttbakteriose - Xanthomonas aboricola v.juglandis: Kan oppstå ved fuktige og varme somre. Av valnøttartene er J. regia mest utsatt. Japansk valnøtt og hjertenøtt er mindre utsatt. Smørvalnøtt og svartvalnøtt er resistente. Infeksjon viser seg først som svarte flekker på hanrakler og yngre blader. Blader blir senere smittekilde for frukter og skudd. Frukter som infiseres tidlig faller ofte av. Andre frukter blir hengende, men utvikler ikke nøttekjerne.
Valnøttsvartflekk - Ophiognomonia leptostyla (Gnomonia leptostyla): Kan oppstå ved fuktige somre. Forårsaker mørkebrune flekker på bladene og avlange flekker på fruktene. Ved alvorligere angrep når soppen nøttekjernene som blir gråsvarte, og trærne blir nær bladløse allerede i august. Ufarlig for trærne med mindre det gjentar seg år etter år. Svartvalnøtt mest utsatt, noen sorter av valnøtt (J. regia) er utsatt. Smørvalnøtt, japansk valnøtt, hjertevalnøtt og de fleste sorter av vanlig valnøtt (J. regia) er mindre utsatt.
Angrep kan forebygges ved å samle inn visent løv.